Når man jobber i sjiktet mellom juss og teknologi kan det være en utfordring å faktisk vite hva man snakker om, og også være sikker på at den du prater med har samme forståelse av begrepet teknologi. Det er kanskje grunnen til at vi forvaltningsinformatikere er særskilt glade i definisjoner.
Derfor er det sentralt i denne teksten å ha definert begrepet teknologi. Her har jeg en mistanke om at mange fort tenker på moderne teknologi som informasjonsteknologi og mekaniske innretninger, men teknologi er langt mer enn det.
Hva er teknologi?
Teknologi er praktisk anvendelse av kunnskap for å løse en oppgave, gjerne knyttet til et spesifikt område.[i] Teknologi kan både være en fysisk gjenstand eller en metode basert på eksisterende kunnskap. Teknologi er langt mer en mekanikk: En kopp er teknologi, ryggsekken din er teknologi – som benytter teknologi som gjør den vannresistent, tåler vekt og lett å bære – bøker er teknologi, binde- og trykkekunsten er teknologi, skriftspråket som formidler språket er teknologi og språk i seg selv kan også bli sett som en teknologi.
Perspektiver på teknologi
Figuren er basert på figur 3.1 i kapittel tre av Technology and society. Social networks, power and inequality (2016) av Anabel Quan-Haase, s. 45
Figuren over viser en modell som skiller mellom forskjellige tankesett innenfor teknologi. Den viser hvordan til to dimensjoner: hvorvidt teknologi er autonom (har kontroll over mennesker) vs. om teknologi er kontrollert av mennesker, og hvorvidt teknologien er nøytral eller har innebygd verdi.
De fire hovedteoriene vil ha noe overlapp mellom seg, men i korte trekk kan hver beskrives slik:
Teknologisk/sosial determinisme – Teknologisk determinisme er et perspektiv der teknologien driver samfunnsmessig utvikling, mens sosial determinisme er der samfunnet er drivkraft for teknologisk utvikling. Innenfor begge perspektivene er teknologien sett på som en nøytral driver.
Instrumentalisme – Teknologi er til for å oppnå brukerens mål der mennesket er i full kontroll og bærer det fulle ansvar for konsekvensen av bruken. Teknologien kan heller ikke påvirke mennesker.
Substantivisme – Teknologien har innebygde trekk og effekt på samfunnet som former menneskers liv. Den er autonom og former mennesker rundt iboende mål.
Kritisk teori – Baserer seg på samme tilnærming som annen kritisk teori.[i] Teorien ser på hvordan maktstrukturer påvirker både samfunn og teknologiutvikling. Mennesket styrer teknologiutviklingen som igjen påvirker og understøtter eksisterende maktforhold i samfunnet.
De forskjellige teoriene vil kunne påvirke argumentasjon knyttet til samspillet mellom samfunn og teknologi.
Hvem er ansvarlig ved bruk av teknologi?
Er det sosiale medier som skaper konflikt eller er det mennesket? Dette er en diskusjon som ofte dukker opp i sammenheng med debatten om regulering av sosiale medier. Diskusjonen blir ladet når noen argumenterer mot restriksjoner på bruk av sosiale medier, ved å bruke argumentet at det ikke er plattformene som blusser opp til konflikt, men mennesket som bruker dem. Det har derfor ikke noen hensikt å begrense tilgang til disse mediene. Dette i motsetning til de som mener sosiale medier er et onde for menneskeheten.
En annen sammenligning er å si at det ikke er en hammer som velger å slå inn en spiker, det er mennesket som holder den som velger hvordan verktøyet skal brukes. Teknologien er kun et middel for å nå menneskets mål med den. I disse to ytterpunktene kan man se klare linjer til teoriene om substantivisme (målet til sosiale medier er å skape konflikt) og instrumentalisme (sosiale medier er kun et verktøy mennesker har full kontroll over og ikke påvirker samfunnet).
Likevel er det vel ikke så enkelt?
Skal man slå ned en spiker velger de fleste en hammer fremfor en skrutrekker. Skal du sitte er nok en stol eller sofa førstevalget, selv om en seng, skjenk i rett høyde eller til og med en liten veikant kan duge i nød.
Dette er fordi disse teknologiene har tilbydeligheter (affordances) som gjør dem egnet til den oppgaven de er designet til å gjøre.[ii] En tilbydelighet er egenskaper ved gjenstander som styrer forholdet mellom mennesket og gjenstanden. For eksempel har en kopp en konkav form og en bunn som gjør at man kan helle væske i den uten at det renner ut, videre kan den ha en hank som gjør det lettere å ha varm drikke i den uten at man brenner seg mens man drikker. Tilbydeligheter antyder handlinger mennesker kan gjøre med gjenstander.
Man kan se på det slik at teknologien har et manus (script).[iii] Manuset er det som legger opp til at en handling gjennomføres med teknologien. Tilbydeligheter er den delen av manus som legger opp til handlingen. En benk kan tåle vekt og er i rett høyde, dermed er det i dens manus å legge opp til at noen setter seg på den. Noen kan også legge seg til å sove på en benk hvis den har tilbydeligheter som legger opp til behagelig nok søvn.
Justere på manus for å realisere regler
Manus kan skrives om for å justere handlinger. Hvis vi ser tilbake på eksempelet med en benk noen bestemmer seg for å sove på, er det mulig å justere på tilbydelighetene til benken for å gjøre denne handlingen mindre fristende. For eksempel ved å legge helling på benken, eller introdusere armlener midt på benken, eller gjøre den mindre behagelig å sitte eller ligge på over lengre tid, har man redusert tilbydeligheten til en benk for å introdusere en regel om at man ikke skal ligge på denne benken. Denne måten å designe benker på kalles fiendtlig arkitektur (hostile architecture), og er et eksempel på at man gjør teknologien mindre god til jobben sin for å oppnå et tilleggsmål. Her er teknologien menneskestyrt og med en iboende verdi. Teknologien har en innebygd moral som sier: «Noen mennesker er ikke velkomne».
Hvordan kan vi få alt til å handle om innbygd personvern?
Teknologi har moral og verdier kodet inn i manuset. Er en ikke klar over hvilke tilbydeligheter man legger inn i manuset risikerer man å lage et manus som er umoralsk. Samtidig vil det å være klar over tilbydeligheter og hvilket manus man ønsker for teknologien man bygger gjøre det lettere å styre det inn i en retning der man får innebygd etikk. Teknologi, alt fra gjenstander, software, metode og til og med språk kan designes for bedre personvern, sikkerhet eller andre rettigheter og krav.
Hvilke handlinger legger teknologien som bygges opp til?
Hva kan vi endre så den legger opp til en annen type handling?
Jeg mener dette er særlig viktig å tenke over når man skal benytte KI på måter som påvirker mennesker. Eksisterende maktforhold i samfunnet kan påvirke manuset til teknologien slik at den blir formet uten at vi nødvendigvis er klar over det, og det vil kunne gjøre selv velment teknologi uetisk.
[i] Technology | Definition, Examples, Types, & Facts | Britannica
[ii] Kritisk teori – Store norske leksikon
[iii] Norman, Donald A The design of everyday things
[iii] Verbeek, Peter-Paul Design ethics and the morality of everyday artifacts, Kapittel i Philosophy and design (1) 2008, s. 93.
